Selv om verden for det meste ser ut til å tilhøre A-menneskene er det ikke bare ulemper ved å høre til motsatt side av spekteret. Fra et evolusjonært perspektiv er det vanskelig å se for seg en menneskelig adferd som kun medfører problemer og ikke har noen positive sider. Det bekrefter også flere nylige forskningsrapporter, som har funnet en rekke fordeler med å være B-menneske. Før en gir seg over til fortvilelsen over å ikke passe inn i A-samfunnet, kan det være lurt å heller bite seg merke i de mer optimistiske sidene ved å være natteravn.

Å ha en døgnrytme på mer enn 24 timer er blant annet assosiert med:

  1. Å få bedre utbytte av trening. B-mennesker er nok ikke dem som skviser inn en spinningtime kl. 06:00 om morgenen, men det er ikke nødvendigvis et tegn på at B-mennesker er i dårligere fysisk form enn de sporty morgenfuglene. Trening på morgenkvisten er nemlig langt fra så effektivt som å trene senere på ettermiddagen, når kroppen er bedre innstilt på å yte maksimalt. Oksygenopptaket er på topp mellom kl. 16:00 og 17:00, og du får mer ut av treningen.
  2. Evne til å sove ut. Om det er noe A-mennesker ikke kan konkurrere med B-mennesker om så er det evnen til å virkelig sove ut når det behøves. Et A-menneske har rett og slett problemer med å sove lenger enn til daggry, selv om det gjerne er helg eller ferie og ingen vekkerklokke er til stede. Det er derfor en god trøst for B-mennesker å kunne ta igjen noe av den søvnen en mister under uken med noen dager med skikkelig hvile i helgene.
  3. Å være i aktivitet i flere timer i døgnet enn A-mennesker. Tross en senere start på dagen viser det seg at B-mennesker totalt sett er mentalt våken i flere timer enn A-mennesker. Dette fastslo en belgisk studie, som fant at hjernene til ekstreme B-mennesker var mer aktiv på kvelden enn hos ekstreme A-mennesker. Samme studie viste også høyere aktivitet i den delen av hjernen som står for oppmerksomhet hos B-mennesker. Som B-menneske kan en altså skryte av en bedre evne til å kunne fokusere, i hvert fall på kveldene.
  4. Å være mer kreativ enn A-mennesker. Det er vanskelig å måle kreativitet, men en gruppe italienske forskere fant en sammenheng mellom det å være natteravn og evnen til å løse en rekke tester som krevde ukonvensjonelle løsninger. B-menneskene i denne studien var betydelig flinkere enn A-menneskene til å finne originale og kreative løsninger på problemene. Om denne økte evnen til kreativitet kommer av genetiske forskjeller eller har andre årsaker er ikke fastslått, men hovedforsker for studien mener dette har en sammenheng med at natteravner også har en tendens til å være mer utadvendte enn typiske morgenfugler.
  5. Høyere intelligens. Det finnes selvsagt mange unntak og mange særdeles intelligente A-mennesker, men flere nylige studier har funnet at natteravner har en tendens til å score høyt på IQ-tester. En forskergruppe ved Universitetet i Madridstuderte søvnmønsteret til 1000 tenåringer og fant en sammenheng mellom å legge seg sent og å oppnå gode resultater på ulike intelligenstester. Dette funnet ble bekreftet av en studie fra London School of Economics, som viste at smarte barn har en større sannsynlighet for å vokse opp til å bli B-mennesker som legger seg sent.
  6. Å være sosial. Mens A-mennesker gjerne foretrekker å krype til sengs lenge før midnatt både til hverdags og i helger, har B-mennesker evnen til å holde ut lengre. Dette er uten tvil en fordel for dem av oss som setter pris på et rikt og sunt sosialt liv, og en mulig forklaring på at unge mennesker i større grad viser seg å være B-mennesker.