Et B-menneskes bekjennelser..
Jeg oppdaget B-samfunnet i Danmark ved en tilfeldighet på nettet. Saken var morsom, spennende og annerledes. Jeg ble veldig glad da jeg skjønte seriøsiteten i prosjektet, både i form av forskning som støtter oppunder den genetiske forskjellen mellom A- og B-mennesker, og at B-samfunnet faktisk jobber aktivt med å få på plass B-barnehager, B-gymnas og B-arbeidsplasser.
Vi B-mennesker er lei av å bli karakterisert som late, og at døgnrytme kun handler om vaner og endring av disse. Heldigvis er vi B-mennesker ganske så fleksible. Etter å ha blitt tvunget gjennom mange år med skoler, jobb, barn og barnehage som er tilpasset A-mennesker, har vi vendt oss til at døgnet starter grytidlig og har innordnet oss deretter. En annen sak er hvordan vi fungerer i de tidlige morgentimer. At morgenstund har gull i munn er nok en sannhet med modifikasjoner. Ihvertfall så lenge tidspunktet for morgenstunden defineres av A-menneskene. Morgenstund er tull i grunn – er kanskje bedre….;-)
Min erfaring er at B-mennesker faktisk er de som sover minst og er engasjert i de utroligste prosjekter! Vi kommer oss ikke i seng fordi kvelden betyr energi og kreativitet. Hvem har ikke opplevd at de gode idèene ramler ned i hodene våre om kvelden eller at vi setter i gang med ommøblering eller andre prosjekter på kveldstid?
Hvorfor ikke la næringslivet hente ut effekten av dette og nyttiggjøre seg all kreativiteten og energien?
Hvorfor ikke utnytte kontorlokalene våre hele døgnet?
Hvorfor ikke slippe belastningen på veiene våre, på busser, baner, trikker og tog?
Hvorfor stå i kø for å handle samtidig?
Vintertiden burde ha vært skrudd en time fram!
Det å få lov å jobbe for et mer fleksibelt samfunn med større toleranse for ulikheter og aksept, ser jeg på som et privilegium! Jeg vil være med å forme et nytt samfunn som ikke dikteres av hvordan vi organiserte oss i industrisamfunnet, da alle var nødt til å møte opp samtidig.
Jeg har alltid vært b-menneske men tror ingen vil karakterisere meg som lat. Jeg vil heller si at jeg har masse energi; jeg har flere jobber, er sosial og har samtidig har en tett oppfølging av hele familien min. Jeg trår til på de fleste arenaer om det så er på jobb, i privatlivet eller innen musikken, som er min hobby. Allikevel er jeg alltid den som går sist i seng! Da kan faktisk morgenstund ha gull i munn – før jeg endelig hopper i køya….
Husker første gang jeg ble fortalt at min studievenninne sto opp kl. 7 for å få sønnen i barnehagen før skolen startet. Jeg var i sjokk – sto hun virkelig opp kl. 7??? Det var helt umenneskelig og ufattelig for meg. Husker min forferdelse som det var i går.
Ellers husker jeg en kollega som ble ansatt på mitt tidligere arbeidssted. Han forsov seg første dag og kom kl. 15 og turde stille opp og si det som det var. For en guts istedetfor å komme med en hvit løgn. Ære være han, sier jeg bare! Fortsettelsen på historien var jo at han viste seg å være et arbeidsjern og fremdeles jobber der han ble ansatt..
Hilsen Anette Ræstad, grunnlegger av B-samfunnet i Norge


Her er vi inne på noe tror jeg. For jeg er av de som sitter med kaffekoppen og stirrer bortenfor evigheten den første timen på jobb, stort sett ute av stand til annet enn rutinemessig å gå gjennom morgenens sjekkpunkter, logger osv. Alt annet kommer ikke i gang før nærmere kl 10:00. Og da er det en time igjen til lunsj. Føler ofte at ting er på topp rett før jeg går fra jobb. Produktiv kan dette ikke kalles. Produktiv er når vi setter igang støvsugern klokka 22 og jobber som et arbeidsjern til kl 00. Opp igjen kl 6 og sover på bussen, helt vanlig.
Men - hvordan kan vi få familie og barn med på dette? Ting er lagt opp til middag kl 16:30 og så videre. Å snu på hele systemet kan bli tøft. Kanskje rett og slett finne et arbeide som kan gjøres hjemmefra, og da være produktiv når kroppen tillater det.
Legg igjen komentar!