I følge forskerne er det ikke forskjeller mellom kjønn, alder eller livssituasjon som gir størst utslag på søvnvanene i befolkningen. Behovet for søvnmengde og søvnvaner er biologisk betinget og grovt sett kan man dele befolkningen opp i A- og B-mennesker.

Forskerne har påvist at det er biologiske forskjeller mellom A- og B-mennesker, eller morgen- og kveldsmennesker som forskerne kaller dem.

I 2003 fant den engelske forskeren doktor Simon N. Archer ut at B-mennesker er utstyrt med den korte versjonen av det såkalte Per3-genet. Genet finnes i to lengder, og kortversjonen er langt vanligere hos B-mennesker enn hos A-mennesker. Det er Per3-genet som styrer når på døgnet kroppen er programmert til å være våken.

Forskerne har påvist at rundt 10–15 prosent av befolkningen er A-mennesker, mens hele 15–25 prosent er B-mennesker. Resten av befolkningen er en lett blanding.

Den biologiske klokken går raskere hos A-mennesker enn hos B-mennesker. A-mennesker har en naturlig døgnrytme som er kortere enn 24 timer, mens ekstreme B-mennesker kan døgnrytme på over 40 timer.

Selv om et A- og B-menneske legger seg og står opp samtidig, vil morgenen oppleves ulikt. A-menneskenes kroppstemperatur vil da være høyere enn B-menneskenes, og det gjør at B-mennesket føler seg uopplagt, da det biologisk sett fortsatt er natt for
B-menneskekroppen.

Samfunnets rytme er lagt opp etter A-menneskenes døgnrytme, til tross for at det er et flertall av B-mennesker i samfunnet. Det betyr at B-menneskene tvinges inn i en døgnrytme som ikke passer med deres biologiske klokke og dermed er det et flertall av befolkningen som ikke får utnyttet sitt fulle potensial fordi de er uopplagte store deler av døgnet.

En studie av rundt 2.000 eldre skolebarn i de svenske byene Luleå, Gävle og Jönköping viser at 13 prosent av syvendeklassingene var utpregede morgenfugler, mens 34 prosent trivdes best om kvelden. I niende klasse var det så mange som halvparten av elevene som var B-mennesker.

Undersøkelsen viste også at A-mennesker er mer disiplinerte og regelbundet enn B-menneskene. Mens A-menneskene planlegger dagen, er mer fysisk aktive og mindre borte fra skolen enn B-menneskene, er B-menneskene er mer fleksible og bedre til å omstille seg.

Forsker Maria Lennernästar har kommet frem til at B-mennesker foretrekker jobber innen journalistikk, psykologi, skuespill og kunst, mens A-mennesker foretrekker økonomi, juss og regnskap.

Antallet B-mennesker går nedover desto eldre vi blir. Men 15–20 prosent av alle pensjonister er fortsatt B-mennesker, til tross for at de har levd et liv hvor de har måttet tilpasse seg A-menneskenes døgnrytme.

Dagslyset har en reell innvirkning på menneskers døgnrytme. Derfor er det helt naturlig at det blir flere B-mennesker i mørketiden på høsten og vinteren og flere A-mennesker under de lyse årstidene.

I snitt sover nordmenn 8 timer og tre minutter hver natt året igjennom.