For et typisk B-menneske kan hverdagen ofte føles som en pest og en plage. Når vekkerklokken ringer flere timer før en kjenner seg oppkvikket nok til å starte dagen er det ikke rart at flere natteravner føler at de bare lider seg gjennom uken. En generell høyere aktivitet nærmere kvelden kan også føre til at B-mennesker enten tvinger seg til å legge seg tidlig for å komme inn i samme rytme som et A-menneske, eller får færre og færre timer på puten etterhvert som at uken går sin vante gang. Først når helgen kommer kan B-mennesket virkelig være seg selv og ta igjen den søvnen han eller hun mistet i uken. Hvorfor er det egentlig slik at hele samfunnet er tilpasset døgnrytmen til A-mennesker?

 Minoritet som regjerende kultur

Fra skolestart til arbeidsliv starter dagen som regel mellom kl. 07:00 og 08:00 og ender tidlig, med typisk stengetid for butikker rundt kl. 21:00. Men det er ikke nødvendigvis slik at et A-menneskeregime har støtte i vitenskapen. Basert på en rekke studier antas det at fullstendige A-mennesker kun tilsvarer mellom 15 og 20% av den samlede befolkningen. Samme prosentandel gjelder for den motsatte ekstremen av typiske B-mennesker, mens de fleste av oss befinner seg et sted midt i mellom disse to polene. En enda større kontrast mellom biologisk døgnrytme og forventet prestasjon finner vi hos skoleelever. Hele 80% av barn og ungdommer mellom 10 og 20 år regnes for å være B-mennesker, som presterer på sitt aller beste på ettermiddagen.

Hvorfor må resten av samfunnet, som tross alt ikke leverer sitt beste arbeid kl. 08:00 om morgenen, tilpasse seg en minoritet av morgenfugler? Dette spørsmålet har også danske Camilla Kring stilt seg. Hun er grunnlegger av det idealistiske B-Samfundet, en organisasjon som arbeider for et mer fleksibelt samfunn som tilrettelegger blant annet arbeidstider til mennesker med ulike døgnrytmer. Hun peker på at det gjennom historien alltid har vært morgenfuglene som har vært den regjerende kulturen, og at B-mennesker ofte blir uglesett og regnes som late. Med lite sosial aksept for mennesker som faller utenfor normen for A-mennesker har vi et samfunn som favoriserer og tilrettelegger for morgenfugler, mens natteravner pent må føye seg for å følge med.

 Morgenfugler og protestantisme

En annen forklaring på samfunnets morgenbaserte struktur ligger trolig i våre arbeidsorienterte protestantiske røtter. Arbeidsmoral er en protestantisk dyd, og flittige arbeidere har preget vestlige samfunn siden Martin Luthers dager. Dermed er det å hige mot mer effektivitet og en bedre arbeidsmoral typiske trekk en finner i protestantland som Norge, Sverige og Danmark. En grundig studie av sysselsetting i 80 land viser også denne er 6% høyere i protestantiske land. Tankegangen bak vårt A-menneskesamfunn har nok en klar sammenheng med denne religionsbaserte moralismen, og henger igjen i dag, selv om det trolig er få som mener at arbeid er veien til frelse.

Selv om det norske samfunnet fremdeles stort sett er tilrettelagt en hverdag hvor man kommer seg tidlig opp og i seng er det likevel noen tegn som tyder på at det er i en sakte forandring. Med fleksitid på en rekke arbeidsplasser og muligheter for å velge yrker hvor en jobber hjemmefra øker også mulighetene for å blidgjøre mennesker med ulike døgnrytmer.

Veien lang før vi har et samfunn som kan ta hensyn til alle de ulike variantene av døgnrytmer vi finner hos den generelle befolkningen. Tross at noen studier allerede har påvist en forbedring av skolekarakterer i et eventuelt B-samfunn, lar de store paradigmeskiftende studiene vente på seg. Før en slik samfunnsstrukturell endring kan tre i kraft kan en ikke annet enn å vente på at flere forskningsresultater tikker inn med vitenskapelige baserte argumenter for at en tilpasning bør finne sted.