Hvor lenge varer et døgn? Her vil nok de aller fleste av oss svare 24 timer uten å blunke. Men i praksis er det ikke slik at den indre biologiske klokken er identisk hos meg, deg og alle andre. Det er dette som skiller såkalte A-mennesker fra B-mennesker. Mens A-mennesker forholder seg til et døgn som tilsvarer den tiden det tar for jorda å snurre rundt seg selv, varer B-menneskers døgn på rundt 25 timer.

Mens forskerne klør seg i hodet over hvorfor vi oppfatter døgnet så forskjellig avdekker et økende antall studier at langt flere avviker fra døgn-normalen enn en først har antatt, og et beregnet antall B-mennesker ligger på mellom 15 og 20%.

En faktor som avgjør hvorvidt et menneske faller inn under kategori A eller B er når på kvelden at søvnhormonet melatonin blir utskilt. Det viser seg nemlig av B-mennesker skiller ut dette hormonet senere på kvelden enn A-mennesker, noe som også resulterer i at søvnen kommer senere til denne gruppen.

I tillegg til hormonelle forskjeller viser det seg at A- og B-mennesker også har ulike personlighetstrekk. Mens A-mennesker peker seg ut som aktive morgenfugler som kan finne på å våkne så tidlig som kl. 04:00 om morgenen, sover B-mennesker flest til mye lengre ut på dagen og opplever en aktivitets-topp rundt kl. 21:00 på kvelden.

 Arv eller miljø?

Det er ingen soleklar forbindelse mellom arv, miljø og døgnrytme, og Folkehelseinstituttet melder at sjansene for om du tilhører A- eller B-kategorien nok skyldes en kombinasjon av disse faktorene. Yrkesvalget ditt kan også påvirke søvnrytmen din. En langvarig studie av sykepleiere, en yrkesgruppe som ikke er kjent for å følge en arbeidsdag fra 9-4, viser en sammenheng mellom pleiere som tar nattevakter og deltidsarbeid og opplever en døgnrytme av type B.

Mens det ikke finnes mye konkret forskning som kan vise til spesifikke fordeler eller ulemper med å være et A- eller B-menneske, viser noen studier at morgenfugler kan belage seg på et litt enklere liv enn natteravner. A-mennesker har nemlig en tilbøyelighet for å få bedre karakterer, være mer organiserte og effektive. I tillegg har de en lavere risiko for å utvikle depresjoner og andre psykiske lidelser. Hvorvidt denne sammenhengen kommer av søvnmangel, mangel på dagslys eller andre faktorer er fremdeles uklart.

 Forandrer seg i løpet av livet

Døgnrytme er heller ikke noe som ikke kan forandres i løpet av livet. Som flere av oss med barn og eldre slektninger godt vet, så behøver man ulike mengder søvn når man er 8 og 80 år. Det viser seg nemlig at de fleste av oss blir mer A-mennesker jo eldre en blir. En behøver altså ikke fortvile om en sliter med å komme seg ut av senga til første forelesning som 20-åring, da de aller fleste tilpasser seg konvensjonelle døgnrytmer når en først starter i en fulltidsjobb. En annen typisk overgang fra B- til A-menneske finner vi hos småbarnsforeldre, som ikke har noe annet valg enn å tilpasse seg barnets sove- og spisetider, og det som hører med av tidlige kvelder og morgener.

Når alt dette er sagt må det nevnes at de aller fleste av oss verken havner i kategori A eller B når det gjelder døgnrytme. Mens en femtedel av oss regnes som B-mennesker og samme andel på motsatt side kan anse seg selv som A-mennesker, regner man med at det store flertallet (på rundt 65%) havner et sted i mellom de to ekstremene, ifølge søvnforskerne Lisa Sethre-Hofstad og Tove Irene Dahl ved henholdsvis Concordia College i Minnesota og Universitetet i Tromsø. De fleste av oss har altså et relativt nøytralt forhold til søvn, og har en døgnrytme som varierer mellom 23 og 25 timer fra dag til dag.