Å være et B-menneske kan nok ofte kjennes som en belastning i et A-samfunn. Med mye søvnmangel, lite rom for å prestere optimalt og mangel på forståelse fra resten av samfunnet prøver mange B-mennesker å tvinge seg inn i en unaturlig morgenrutine uten å noensinne passe inn. Om dette er en av de dominerende faktorene for at B-mennesker er mer tilbøyelig for depresjoner og angstlidelser enn A-mennesker er vanskelig å si, men en kan ikke stikke under en stol at det å føle seg utilstrekkelig på daglig basis ikke gjør underverker for selvfølelsen.

Nå er det heldigvis ikke slik at det å være et A- eller B-menneske står skrevet i vår genetiske kode uten muligheter for å endre livsstil og døgnrytme. Mens genene spiller en vesentlig rolle regner forskerne med at rundt 50% av døgnrytmen vår avgjøres av miljøet.

Varierende døgnrytme gjennom hele livet

Tanken om å klassifisere alle mennesker som enten type A eller B er en mytisk fremstilling som ikke gjelder for de aller fleste av oss. Det viser seg at det er svært få av oss som kan regnes som ekstreme A- eller B-mennesker. Disse gruppene har vanskeligheter for å snu sitt eget søvnmønster og gå fra den ene ekstremen til den andre, men for resten av oss (som tilsvarer 65% av befolkningen) befinner vi oss et sted i spekteret mellom A og B, og opplever som regel å bevege oss mellom disse polene opp til flere ganger i løpet av livet. Ettersom at de fleste mennesker har perioder hvor de enten sover veldig mye eller veldig lite, og blir utsatt for varierende grad av dagslys i løpet av et år, kan vi heller ikke forvente at en klarer å holde seg til en døgnrytme gjennom hele livet.

En overgang fra den ene siden av spekteret til den andre forekommer helt naturlig hos de aller fleste barn og tenåringer etterhvert som de blir voksne. Mens 80% av befolkningen er å regnes som B-mennesker i alder 10-20 år synker dette tallet til 15-20% i voksen alder. Å slite med å få nok søvn som tenåring betyr altså ikke at man nødvendigvis kommer til å ha problemer med dette for resten av livet.

 Livsstil og søvnmønster

Overgangen mot en mer A-orientert livsstil har mye med rutiner å gjøre, og etterhvert kommer de aller fleste av oss seg ut i arbeidsmarkedet og står opp til samme tid hver dag. Etter en studietid som ofte preges av typiske B-ritualer (sene kvelder på lesesalen, uregelmessige forelesningstidspunkt og et natteorientert sosialt liv) blir man nærmest sjokkintrodusert til samfunnets krav om regelmessighet og rutiner. En lignende endring i livsstil i retning A ser vi ofte hos småbarnsforeldre, som i stor grad må tilpasse seg søvnmønsteret til barna.

Det er heller ikke slik at dem som regner seg mer som type A ikke kan endre døgnrytmen i motsatt retning. I perioder hvor man f.eks. er arbeidsledig, jobber deltid eller varierer mellom dag- og nattskift er det mer naturlig å endre søvnmønsteret for å tilpasse seg den uregelmessige livsstilen.

Teknikker for å omlegge døgnrytmen til å bli mer A-orientert finnes og kan være med på å hjelpe svært mange som sliter med sine B-rutiner. Søvnforskernes fremste råd er å utsette seg selv for nok dagslys så tidlig som mulig om morgenen. Dette starter døgnrytmeklokken til “riktig” tid og hjelper til med å gjøre oss søvnige tidligere på kvelden. Mens dagslys ikke alltid er like lett tilgjengelig hele året i nordiske land som Norge finnes det alternativer som lysterapilamper med sollyssimulering.

Det er viktig å huske at det kun er et mindretall av befolkningen som har så store problemer med søvnmønsteret gjennom hele livet at de ikke klarer å finne en rutine som passer dem.