Det høres logisk ut å starte dagen tidlig. Tanken om at en får mer gjort om en er tidlig oppe er så inngrodd i vårt arbeidsglade samfunn at det er vanskelig å argumentere for en alternativ løsning. Likevel viser nyere forskning at vår nåværende ordning ikke nødvendigvis er den beste fra et økonomisk perspektiv. Om tiden er inne for en forandring vil vise seg, men det finnes stadig flere argumenter for at samfunnet som helhet taper penger på å ikke tilpasse seg mennesker som ikke identifiserer seg som A-menneske.

 Bedre prestasjoner senere på dagen

Mindre enn en fjerdedel av oss er å regnes som A-mennesker som presterer best om morgenen. Dette vil ikke si at resten av befolkningen er å regnes som 100% B-mennesker, men befinner et sted mellom A- og B. De aller fleste av oss vil prestere bedre og levere et bedre arbeid senere på dagen enn det A-samfunnet forlanger. Mens forskning på de konkrete tapene et samfunn lider ved å nekte disse individene å jobbe i forhold til sin optimale døgnrytme fremdeles lar vente på seg, er det langt fra ulogisk å anta en sammenheng mellom et bedre stykke arbeid og økonomisk gevinst. Det er i alle fall en betydelig fordel for arbeidsgivere å stole på at sine ansatte er i stand til å prestere på sitt beste.

En konkret fordel ved å tilpasse seg B-mennesker har blitt forsket frem blant skoleelever. En nederlandsk undersøkelse fra 2014 fant at B-elever oppnådde bedre karakterer dersom de gikk opp til eksamen mellom kl. 12:45 og 15:00, mens A-elevene presterte bedre mellom kl. 08:15 og 09:45. Samtidig viser forskning fra 2011 at elevers generelle karaktergjennomsnitt er høyere i samfunn hvor skolen startes senere på dagen. Ved å løfte opp elevenes prestasjonsevne skaper en ikke bare gode elever, men også gode samfunnsborgere som enkelt lar seg tilpasse arbeidsmarkedet.

Et samfunn som tilpasser seg variasjoner i befolkningen kan også være med på å rette opp i kjønnsforskjeller i skolen og på arbeidsplassen. Flere menn enn kvinner viser seg å være B-mennesker i tenårene og risikerer å ende opp uten utdannelse og dermed å havne utenfor arbeidsmarkedet. Ved å tilby et miljø hvor disse unge mennene også kan prestere og oppleve suksess både i studier og i arbeid kan man anslå at samfunnet årlig sparer millioner av trygdepenger.

 Økonomiske fordeler med et fleksibelt samfunn

Det finnes også gode grunner til å skape et samfunn hvor ikke hele befolkningen arbeider til samme tid. Med en stadig stigende rushtrafikk regner en med at pendlere i Oslo og Bergen i gjennomsnitt tilbringer to uker i kø per år. Et skremmende tall som ikke bare koster samfunnet store summer hvert år på grunn av forsinkelser og trafikkulykker, det skaper også betydelige kostnader for miljøet, som det er vanskelig å sette konkrete tall på her og nå. Et samfunn hvor man kan avlaste rushtrafikken enten ved å tilrettelegge for enda mer fleksitid og muligheten for å jobbe hjemmefra ville vært med på å spare samfunnet for betydelige summer.

Videre kan det å tilrettelegge et samfunn for B-mennesker være med på å indirekte spare samfunnet for betydelige summer i helsekostnader. En finsk undersøkelse fra 2013 oppdaget en direkte link mellom det å være nattaktiv og å være predisponert for depresjonslidelser. Natteravner er også forbundet med andre helselidelser, som diabetes, angstlidelser, stoffmisbruk og avhengighet. Det vil altså si livsstilssykdommer som årlig koster samfunnet millioner i forebygging og behandling. Mens man ikke kan peke ut en konkret årsak for denne sammenhengen er søvnmangel og insomnia (som ofte hører med til en B-livsstil i et A-samfunn) mulige grunner. En omlegging til et samfunn som tar hensyn til de potensielle (og alvorlige) konsekvensene av å påtvinge mennesker en “unaturlig” døgnrytme har altså muligheter for å spare samfunnet for betydelige summer i helsekostnader.