De aller fleste av oss befinner seg i et spektrum et sted mellom å være A- eller B-mennesker, og gjennomsnittlig døgnrytmeperiode hos både gamle og unge mennesker ligger på 24 timer og 11 minutter.

Om en går vitenskapelig til verks kan en natt eller to i et søvnlaboratorium hjelpe en med å fastslå om en er tilbøyelig til å være morgenfugl eller natteravn. Et nå klassisk søvneksperiment utviklet en metode for å avgjøre hvor på døgnrytme-spekteret en havner. Frivillige deltakere ble bedt om å bo et par dager i et laboratorium, uten tilgang til klokker eller andre måter å vite når på døgnet en befant seg. Etter litt tid tilpasset noen av deltakerne (A-menneskene) seg et døgn på rundt 24 timer mens noen av de andre deltakerne (B-mennesker) opplevde et døgn på rundt 25 timer.

For de av oss som hverken har et laboratorium tilgjengelig eller mulighet for å unne seg å gå i flere dager uten å titte på klokken, er det ikke like selvsagt å bestemme om en hører til kategori A eller B. Likevel finnes det noen faktorer som kan være gode indikatorer om hvor på spekteret en havner. Det finnes nemlig en rekke personlighetstrekk som i stor grad assosieres med A- og B-mennesker. Sjekk den nedenstående listen for å finne hvilken personlighetstype du kjenner deg mest igjen i.

Typiske trekk hos A-mennesker:

Vi har alle en venn som ser ut til å falle godt innenfor definisjonen på en morgenfugl. Når du først kommer deg ut av sengen har han eller hun allerede vært på spinning, laget frokost og lunsj til hele familien og fått krysset av flere av ukens gjøremål fra lista. Om du skulle kjenne deg igjen i denne beskrivelsen er sjansen for at du selv faller inn under kategori A-menneske ganske stor.

Mer konkret viser det seg at A-mennesker har disse egenskapene til felles:

  • De har en positiv innstilling til livet. Morgenfugler har en tendens til å se litt lysere på livet enn typiske B-mennesker. En omfattende spørreundersøkelse fra 2012, som spurte en gruppe på 732 mennesker om søvnvaner og glede, fant en klar sammenheng mellom selvopplevd lykkefølelse og det å være et morgenmenneske.
  • De føler seg generelt sunnere. Dette kan naturlig nok være begrunnet med at denne kategorien også legger seg tidligere og får mer søvn enn B-mennesker. Og som vi alle nok vet er det få ting her i livet som slår følelsen av å våkne uthvilt etter en god natt med søvn!
  • A-mennesker kommer tidsnok. Ikke bare er denne gruppen mennesker flinke til å tilrettelegge døgnrytmen sin etter samfunnets krav, de klarer også å organisere livet sitt til å rekke det de skal. Dette resulterer i at A-mennesker har en tendens til å få bedre karakterer, er mer proaktive og effektive planleggere.

Typiske trekk hos B-mennesker:

I motsetning til A-mennesket er det typiske B-mennesket ikke like godt tilpasset samfunnets krav om effektivitet og grytidlige morgener. Om du er den personen i omgangskretsen din som har mareritt om lyden av vekkerklokken, har en tendens til å komme for sent til det meste og foretrekker å være aktiv på kveldstid faller nok din døgnrytme nærmere kategori B enn A.

B-mennesker kategoriseres av å:

  • Være mest aktive sent på ettermiddagen og nærmere kvelden. B-mennesker foretrekker som regel også kveldsarbeid eller med skift.
  • Ikke legge seg til fast tid, men tar gjerne flere smålurer i løpet av dagen.
  • Ha problemer med å komme seg opp når vekkerklokken først ringer og å være flittige brukere av slumreknappen. Som et resultat sliter også mange B-mennesker med å komme tidsnok på jobb, og opplever ofte mye stress om morgenen.

Hoppe over frokosten mens kveldsmaten består av et tyngre måltid.